På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit.
Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. «Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født» er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.
«I Ellas fortelling bryter det stadig inn minner og kuriøse anekdoter. Eventyret pågår innenfor realismens hage, men stemningen truer hele tida med å briste ut i noe absurd og pussig. Noe den også gjør, men ikke slik man venter. Jeg begynner å tenke på filmer av Wes Anderson eller Bent Hamer … Appetitt, farger og former ligger hele tida langt framme i fortellingens billedunivers […] referanser som like gjerne peker til krim og slagersvisker som til litteraturens kanon. Men for mye blir det aldri. Det forføreriske er både krumtapp og kremtopp i en roman som imponerer både med sin klare balanse og sine gripende uforklarligheter.»
Sindre Andersen, Klassekampen
«Høvrings nye roman har en både forstandig og egensindig klang … Mona Høvring […] er som alltid – uansett sjanger – Poeten Høvring: sjarmfull, søkende, sårbar, vâr. Elegant på sine helt egne premisser»
Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad
«Den er mystisk, mørk og modig … Jeg kommer nær en livserfaring. Jeg-fortellerens uro gjør noe med min sinnsstemning som er forunderlig og fint … Høvring har et språk som slår en i øynene … ofte anvender Høvring nettopp ikke det beskrivende ordet man kunne forvente. Slik åpner hun blikk og skrift for «det ubeskrivelige», det som likevel, i en ny synsvinkel, manifesterer seg nesten som en fysisk størrelse … Setningene hennes kan siteres uavhengig av fortellingens gang. Uten at det føles filosofisk besserwisser-belærende, blir de stjerneskudd av erkjennelse … Jeg åpner døren for Mona Hørvings rare, lille bok. Det føles risikabelt, men jeg slipper takknemlig ordene inn.»
Anne Cathrine Straume, NRK
«En skinnende perle av en roman ... Allerede med denne tittelen unndrar denne romanen seg det realistiske, det psykologiske; det som søker en logisk forklaringsmodell eller en utstudert årsakssammenheng. Mona Høvring skildrer livet, hun forsøker ikke å late som om hun vet hvorfor det blir slik det blir. Den nye romanen, som handler om to søstre, foregår i en drømmende stemning av kjærlighet, konflikt, drifter og erindringer om en felles fortid … Høvring er en knapphetens mester … Ella og Martha, ankommer en alpelandsby med toget. Det er vinter og kaldt. Hotellet ligger med store glassvinduer oppe i fjellsida. «Det så ut som en gyllen krystallfugl med formidable vinger spent ut i det stupbratte henget.» På første side nevner lillesøsteren Ella den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, og man får en slags følelse av mellomkrigstid og dekadense, som i bøker av Zweig, Thomas Mann og D.H. Lawrence … språket lyser og lever, fylt med assosiasjoner, tilbakeblikk og sitater … Nok en gang har Mona Høvring skrevet en bok med et fascinerende skjevt blikk på verden. Boka er kort, den er lest i en jafs. Til gjengjeld kan den med fordel leses flere ganger»
Fredrik Wandrup, Dagbladet
0 kommentarer