Terningkast 6! Linn Ullmann har med stort alvor og svart humor skrevet en lysende øm fortelling om familie, glemsel og sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv.
”Å se, å huske, å begripe. Alt kommer an på hvor du står. Første gang hun kom til Hammars, var hun knapt ett år gammel og visste ingenting om den store og omveltende kjærligheten som hadde brakt henne dit. Egentlig var det tre kjærligheter.”
Far og datter sitter med en båndopptager mellom seg. Planen var at de skulle dokumentere aldringen, i en bok de to skulle lage sammen. Men da de endelig er i gang, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne.
«De urolige» er en leken, utforskende og sjangeroverskridende roman om et barn som ikke kan vente med å bli voksen, og foreldre som helst vil være barn, om minner og glemsel og de mange historiene som utgjør et liv.
Linn Ullmann er datter av skuespiller og regissør Liv Ullmann og regissør Ingmar Bergman. Hun vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var så lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Livet med foreldrene var en øvelse i å omsette erfaringer til historier og bilder. Hun tegnet kart og førte lister for å mestre vekslingen mellom det uforanderlige livet med faren på en karrig øy i Østersjøen og det omflakkende livet med moren i Norge og USA.
KORTLISTET TIL P2-LYTTERNES ROMANPRIS.
Musikk: J. S. Bach Cello Suite No. 5 med Maria Kliegel
© Naxos Bwv 1007-1012
Terningkast 6: "Det er sterk kost og samtidig helt briljant ... «De urolige» er i sjanger, format og innhold et uvanlig ambisiøst prosjekt, og takket være Ullmanns talent har hun evnen til å komponere og klippe det hele sammen ... Det kreves en gudbenådet talent for å lykkes med et prosjekt som dette ... det er blitt en briljant roman. Ullmanns språk, hennes evne til å få alt til å dirre, til å selv gjøre poesi ut av farens føtter under hans dødsleie, gjør at hun opererer på et helt annet nivå enn de aller fleste norske samtidsforfattere" Brynjulf Jung Tjønn, VG
Terningkast 6: "en sterk leseropplevelse ... Ullmann fletter sammen minner og dokumentarisk materiale, fantasier og refleksjoner med utsøkt letthet ... en gripende beretning av det uvanlige slaget” Marius Wulfsberg, Dagbladet
Terningkast 6: "Lysende og lekent ... Boka er selvironisk, den er leken. Den er full av referanser til film, musikk og litteratur. Den er alvorlig og dypt rørende. Ikke én setning er uten mening. Og når du lukker den, er det naturligvis deg selv du har sett. Denne boka blir stående lenge, som én av de få" Torborg Igland, Fædrelandsvennen
"Ullmann runder av bokhøsten med en av årets sterkeste beretninger ... Bak nydelige setninger skjuler det seg komplekse følelser og smertefulle opplevelser ... Det er en modig beretning, hele tiden balanserende mellom det vakre og det groteske ... en rørende og kjærlig bok, som får leseren til å tenke tilbake på sine egne minner, huske på bortgjemte historier. Og det er vel noe av det fineste litteraturen kan gjøre?" Ellen Sofie Lauritzen, Aftenposten
"Kan ikke huske å ha lest en så velopplagt og nådeløst vittig Linn Ullmann ... Det er overskuddet og kreativiteten, sanseligheten og den nådeløse humoren som preger sidene i denne nesten berusende velskrevne romanen ... Det er dristighet og klarøydhet i forfatterens refleksjoner og erindringer, aldri snev av idyllisering ... en overbevisende og modig roman" Turid Larsen, Dagsavisen
"Rått og vakkert … ei stor leseoppleving … Den fine balansen mellom det almenne og det heilt spesifikke får denne romanen til å dirre av intensitet. Forfattaren unngår elegant å snuble ned i dei openberre fallgruvene som finst når eit barn skal skrive om sine kjente foreldre … «De urolige» er ei raus og klok forteljing om vanskelege, rare, fine, rå og uuthaldelege ting som skjer mellom familiemedlemmer" Marta Norheim, NRK P2
"Når barn skriver om sine foreldre, kan det fort gli over i anklagens form. Ullmann dveler i stedet ved utilgjengeligheten på en måte som gir interessante betraktninger ... en formsikker og overbevisende fortelling om hukommelse, tilhørighet og foreldre" Bjørn Gabrielsen, DN
"Linn Ullmann fremkaller bilder av foreldrene med virtuos teknikk ... Språket er uhyre elegant, innimellom ekstraordinært. Jeg imponeres av hvordan hun uanstrengt kan skifte tema brått midt i et luntende avsnitt.” Sindre Andersen, Klassekampen
0 kommentarer