Anne-Cath. Vestly
Anne-Cath Vestly (Anne-Catharina Schulerud) er norsk barnebokforfatter, og barndommen til alle norske barn har vært assosiert med bøkene hennes i mer enn femti år.
Hun ble født i Åmot kommune 15. februar 1920 i familien til en farmasøyt, som var også forfatteren til fire bøker. På grunn av dårlig økonomi flyttet familien med to barn flere ganger og bodde i forskjellige steder i Norge. Faren døde i 1931, og i 1939 flyttet Anne-Catharina til Oslo.
Under 2. verdens krig og den tyske okkupasjonen var hun knyttet til teater, studerte Konstantin Stanislavskijs metode, og arbeidet som skuespiller i Studioteatret til 1950. I 1946 giftet hun seg med kunstneren Johan Vestly, og de fikk to sønner sammen. Johan Vestly illustrerte alle barnebøker til Anne-Catharina. Han døde i 1993, og hun – i 2008.
Anne-Cath Vestly debuterte med sin første fortellingen på et radio program for små barn. Hovedpersonen var gutten Ole-Alexander, og eventyrene hans ble veldig populære blant barna. Så fem bøker ble dannet fra radioprogrammer om Ole Alexander.
Totalt har Anne-Cath Vestly skrevet over førti bøker, som er delt inn i sykluser, og hver syklus forenes av sine egne karakterer. En serie av de sju morsomme historier «Mormor og de åtte ungene» forteller om de spennende eventyrene til familien med åtte barn.
«Lillebror og Knerten» er serie av åtte bøker, som handler om en gutt og hans eneste venn Knerten, som var egentlig trerot. Serier «Aurora», «Guro», «Kaos» og «Ellen Andrea og Mormor» inneholder også interessante og spennende historier om barn og for barn. Bøkene er oversatt til nesten 20 språk, og gjorde forfatteren berømt over hele verden.
Bøkene til Vestly er litt som eventyr, for at de alltid ender godt selv om de forteller om et ekte og veldig vanskelig liv. Og lykkelige avslutninger i hennes bøker er det bare fordi karakterene hennes er alltid snille og imøtekommende, og klare til å hjelpe hverandre til enhver tid, og man kan alltid stole på dem.
Hvis Anne-Cath Vestly kalles bestemor til alle norske barn, så med ikke mindre grunn kan hun kalles mor til alle norske foreldre. I mer enn et halvt århundre lærte hun norske fedre og mødre å være gode foreldre med en virkelig mors tålmodighet. Hun lærte dem å kommunisere med sine barn, å forstå dem, å hjelpe dem, og aller viktigst, tvunget hun foreldre til å lese høyt for barna sine. Og dette er veldig viktig, fordi høytlesing for barn bidrar til den åndelige tilnærming til barn og foreldre, som ikke noe annet.
